Vermikompost i Norge
fra mark til potte

Det begynte med noen chiliplanter i potter. Siden kom tomater og krydderurter, og nå har jeg dyrket med vermikompost i snart 20 år. I dag lager jeg den selv, alene, på Klepp Stasjon på Jæren.

Denne siden er det jeg skulle ønske jeg hadde lest den gangen: hva vermikompost er, hvordan den lages, hva forskningen sier og hva regelverket krever. Kildene er lenket. Sjekk gjerne.

Hva er vermikompost?

Vermikompost er organisk materiale som har gått gjennom tarmen til kompostmeitemark. Råvarene kan være husdyrgjødsel, planterester, løv eller annet organisk materiale. Markene spiser seg gjennom det lag for lag, og det som blir igjen er en mørk, smuldrete masse med jevn struktur. Ferdig vermikompost lukter skogbunn. Det er den første testen jeg gjør, med nesen.

I all kompost er det mikroorganismer som bryter ned materialet. Forskjellen er hvem som gjør grovarbeidet. I en varmkompost blir haugen varm av mikrolivet alene. I vermikompost finfordeler markene materialet, blander det med slim og tarmbakterier og holder massen luftig og kjølig.

Vermikompost er derfor en kaldkompost. Store norske leksikon beskriver en kaldkompost som en der temperaturen i mesteparten av massen ikke går over ca. 40 °C, og der meitemark overlever og trives (SNL, kaldkompost).

Tre ord for det samme

Vermikompost, meitemarkkompost og markkompost betyr det samme.

På importerte produkter ser du også biohumus og det engelske worm castings. Det er også vermikompost, men les deklarasjonen for å se hva som er i sekken. Å lage vermikompost kalles vermikompostering, eller rett og slett markkompostering.

Kompostmeitemark er ikke hagemeitemark

Vanlig hagemeitemark egner seg ikke. Vermikompost lages av kompostmeitemark, som regel Eisenia fetida.

Det finnes 19 arter meitemark i Norge. I åker og eng er grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) den vanligste, med over 80 prosent av markene (Agropub/NORSØK). Den lever nede i jorda og graver ganger. Kompostmeitemark lever ikke i dyrket jord (samme kilde). Den lever i det øverste laget av gjødsel, løv og kompost, der det er mye fersk mat.

Store norske leksikon beskriver kompostmeitemark som 6–12 cm lang og vanlig i gjødsel- og komposthauger (SNL, meitemark). Det er den arten som jobber i bedene mine.

Vil du lese mer om meitemarkenes rolle i jorda, har NORSØK skrevet godt om det. Reidun Pommeresche og kolleger har laget både «Meitemark og jordforbedring» (NORSØK/Bioforsk) og «Studere meitemark i skolehagen» (NORSØK Faginfo nr. 11, 2024).

Slik lages vermikompost

Vermikompost lages ved at kompostmeitemark får små mengder fuktig organisk materiale på toppen og etterlater moden kompost under seg. Markene trenger fuktig, luftig mat, jevn temperatur og ro.

I liten skala er det en kasse med flere etasjer. Du legger mat på toppen, markene flytter oppover etter maten, og du tar ut ferdig kompost i bunnen.

I større skala brukes bed. Hos meg står det gjennomstrømningsbed, såkalte CFT-bed (Continuous Flow-Through). Markene får mat på toppen, og ferdig vermikompost høstes gjennom en rist i bunnen.

Da slipper jeg å forstyrre markene når jeg høster.

Jeg bruker fire råvarer:

1. Lamagjødsel fra en gård i nærheten
2. Brukt soppsubstrat fra soppdyrking
3. Løvmold
4. Sagflis

Hva sier forskningen?

Metaanalyser viser at vermikompost i snitt ga høyere avling og mer plantevekst i forsøk. Tallene under er gjennomsnitt fra forsøk med mange ulike planter, jordtyper og doser. De gjelder vermikompost generelt, ikke et bestemt produkt, og de er ikke et løfte om hva som skjer i din hage.

Blouin og kolleger (2019) samlet forsøk med vermikompost i en metaanalyse i Agronomy for Sustainable Development (Blouin mfl. 2019). I forsøkene fant de i snitt:

Snitt fra forsøk, ikke et løfte. Tallene bygger på ulike utvalg av forsøk, derfor henger de ikke sammen aritmetisk. Effekten var størst når vermikompost utgjorde 30–50 % av jordvolumet, og sterkere når det ikke ble tilført annen gjødsel.

Ma og kolleger (2022) så på vermikompost i vekstmedier, som pottejord og såjord, ikke i åkerjord (Ma mfl. 2022). De fant mer tilgjengelig nitrogen og fosfor, bedre fysiske egenskaper, bedre spiring og mer biomasse i snitt. Mest effekt var det når vermikompost utgjorde 40–60 % av blandingen.

Merk deg to ting. Effekten varierer mye mellom forsøk. Og forsøkene brukte mer vermikompost enn det som gir mening i en vanlig hage. Bruksguiden for VermiCast anbefaler rundt 10 %. Ved den dosen har forsøkene ikke målt noen avlingseffekt, så jeg lover ingen.

Slik bruker du vermikompost

Vermikompost er en jordforbedring, ikke en kunstgjødsel. Næringsinnholdet er lavt og jevnt, så du kan bruke den på det du dyrker til å spise.

Regneeksempler per potte og bed står i Slik doserer du vermikompost.

Hva du bør se etter når du kjøper

Vermikompost er ikke én ting. Kvaliteten avhenger av råvarene, markene, tiden og hvor nøye produsenten er. Dette er spørsmålene jeg selv ville stilt:

1. Er produsenten registrert hos Mattilsynet? Det skal den være.
2. Hvilken tungmetallklasse? Klasse 0 har lavest innhold, deretter klasse I.
3. Er den stabil? Spør etter rottegrad. V er høyeste stabilitetsgrad.
4. Er den testet for salmonella?
5. Hva er råvarene? En god produsent kan svare på det uten å nøle.
6. Finnes det en labrapport? Tall på næring, pH og tørrstoff fra et akkreditert laboratorium sier mer enn ord på sekken.

Slik reguleres vermikompost i Norge

Vermikompost som selges i Norge, er en gjødselvare. Den er regulert av gjødselvareforskriften (FOR-2025-01-29-116), som trådte i kraft 1. februar 2025.

Registrering

Den som produserer, selger eller importerer gjødselvarer, må registrere seg hos Mattilsynet før oppstart (Mattilsynet). Lager du vermikompost bare til eget bruk på egne arealer, trenger du ikke registrere deg.

Tungmetaller

Fire klasser: 0, I, II og III. Produktet får klassen til det metallet som ligger høyest (Mattilsynet).

Hygiene

Salmonella skal ikke kunne påvises, og det er grenser for E. coli og for spiredyktige ugressfrø.

Deklarasjon

En gjødselvare skal ha en varedeklarasjon som sier hva den inneholder.

Vermikompost i økologisk dyrking

Vermikompost er tillatt i økologisk produksjon. EU-regelverket for økologisk produksjon lister ekskrementer fra mark (vermikompost) blant gjødselvarene som kan brukes (forordning 2021/1165, vedlegg II).

I Norge holder Debio oversikt over driftsmidler som kan brukes i økologisk produksjon (Debio, driftsmiddelregisteret). Gjødsel kan ikke selv merkes som «økologisk». Riktig formulering er at et produkt «kan brukes i økologisk produksjon».

VermiCast: tallene fra laben

VermiCast er vermikomposten jeg lager på Jæren. Tallene er fra ALS Norge, rapport NO2604972, og står også på sekken.

Næring, % av tørrstoff
Nitrogen (N)	1,16 %
Fosfor (P)	0,48 %
Kalium (K-AL)	0,51 %
Tørrstoff	41,3 %
Organisk materiale	43,6 %

Hele analysen ligger åpent: analyseresultater for VermiCast. Hva tallene betyr, står i produktdatabladet. VermiCast selges i 5-liters sekk via forhandlere.