9. NOVEMBER 2026 · 19 MIN LESETID

Jorda, fosforet
og vannet

Hvorfor vermikompost betyr mer nå enn for ti år siden. Lite jord, fosfor fra ett land, mer styrtregn, torvforbud og nye fosforgrenser. Med tegninger.

Trillebår med lamagjødsel og sagflis utenfor anlegget på Klepp

Nesten alle som kommer innom anlegget spør det samme: hvordan virker det? Det har jeg svart på i tegninger. Færre spør hvorfor. Hvorfor vermikompost, hvorfor nå, hvorfor på Jæren. Det er et større spørsmål, og svaret ligger ikke i sekken. Det ligger i jorda, i fosforet og i vannet.

Jeg har brukt noen uker på å lese meg opp og samle det på tolv ark. Dette innlegget er kortversjonen. Hele dokumentet, med alle 35 kildene nummerert, kan du laste ned nederst.

Last ned hele dokumentet som PDF (12 ark, A4)

Vi har lite jord. Og den slites.

95 prosent av maten vår kommer fra jord. En tredel av verdens jord er allerede forringet, ifølge FAO. I EU regnes 60–70 prosent av jorda som usunn, og EU vedtok høsten 2025 sin første jordlov: frisk jord innen 2050.

Norge har mindre å gå på enn de fleste. Tre prosent av landet er jordbruksareal, og bare en tredel av det egner seg til matkorn. Siden krigen er 1,2 millioner dekar bygd ned, mye av det den beste jorda. Jordvernmålet er nå 2 000 dekar i året.

100 ruter = Norge 3 ruter = jordbruksareal 1 av dem = egnet til matkorn
100 ruter er Norge. Tre er jordbruksareal. Én egner seg til matkorn.

Fosfor. Grunnstoffet ingen kan lage.

Alt liv trenger fosfor. Det kan ikke lages, og det finnes ikke noe alternativ. Det hentes fra berg i noen få land, eller det gjenvinnes. Rundt 70 prosent av verdens kjente reserver ligger i ett land, Marokko. Fosfat har stått på EUs liste over kritiske råvarer siden 2014, og prisen på råfosfat steg 38 prosent på fire måneder i 2022.

Norge har ingen fosfatgruve i drift. Vi importerer rundt 8 400 tonn fosfor i året som mineralgjødsel. Husdyrgjødsla vår inneholder mer enn det, rundt 12 000 tonn. Norge har altså nok fosfor. Det ligger bare på feil sted.

verdens fosfatreserver · ca. 74 milliarder tonn Marokko · ~70 % Kina alle andre land Egypt Norge har ingen fosfatgruve i drift. Alt mineralsk fosfor importeres. · kilde 5, 9
Verdens fosfatreserver. Ett land har rundt 70 prosent. Dra sidelengs på mobil.

Rogaland. Fosforfylket.

Og «feil sted» er i stor grad her. Rogaland har mest husdyrgjødsel i landet, og tiår med spredning har gitt Jæren jord med fosforoverskudd. Den nye gjødselbrukforskriften svarer med grenser for hvor mye fosfor som kan spres per dekar, uansett om det kommer fra husdyr eller mineralgjødsel. For Rogaland går det fra 3,5 kilo i dag til 2,7 kilo per dekar i 2033. Første trinn skulle komme i 2027, men ble i oktober 2026 utsatt til 2028.

Landbruksdepartementet anslår at over tusen foretak i Rogaland vil ha gjødseloverskudd i 2033. Under den samme jorda, i Bjerkreim og Sokndal, ligger det et selskap kaller Europas største fosfatfunn. Ikke i drift. Fosfor er problemet oppe og ressursen nede.

Vermikompostering tar husdyrgjødsel fra et fylke med overskudd og gjør den til et stabilt produkt som kan flyttes dit jorda trenger det. I en sekk på fem liter.

kg fosfor per dekar · Rogaland 3,5 3,1 3,0 2,7 innmarksbeite · 2,0 *første trinn utsatt fra 2027 til 2028 2025 2028* 2030 2033
Fosforgrensene i Rogaland, kilo per dekar. Første trinn er utsatt fra 2027 til 2028.

For mye vann. Og for lite.

Norge har fått 18 prosent mer nedbør på hundre år. Dagene med kraftig regn ventes å dobles mot 2100, og styrtregnet blir 20–30 prosent kraftigere. Samtidig husker alle som dyrker 2018: tørkesommeren ga 15 000 søknader om avlingsskadeerstatning og nesten to milliarder kroner utbetalt. Fem år senere kom «Hans».

Begge deler avgjøres i de øverste 30 centimeterne. Tett jord lar vannet bli liggende og renne av. Jord med struktur slipper det ned og holder på det litt lenger.

Her må jeg være ærlig om et tall som går igjen på nettet. Mold holder vann, ja. Men ikke så mye som mange sier. Forskningen lander på rundt 1,2–1,7 prosent mer plantetilgjengelig vann per prosent organisk karbon, mest i sandjord. Den store effekten er ikke at molden er en svamp. Det er at den gir jorda struktur, så vannet kommer ned i stedet for å renne av.

tett jord vannet blir liggende og renner av jord med struktur vannet trekker ned og blir i porene vannfilm
Tett jord og jord med struktur i samme regnskyll. Dra sidelengs på mobil.

Hva vermikompost gjør i jorda

Ikke gjødsel. En levende jordforbedring. Fire ting skjer når den blandes inn.

Struktur: mark og mikrober limer jordpartikler til stabile aggregater, og jorda får porer til luft, røtter og vann. Biologi: mikrober og enzymer følger med og setter fart på omsetningen av næring. Buffer: høyere kationbyttekapasitet, så jorda holder bedre på næring og jevner ut salt og pH. Fosfor: mikrober i vermikompost løser opp fosfor som er bundet i jorda, og forskning finner mer plantetilgjengelig fosfor i vermikompost enn i jorda rundt.

Det betyr at den passer både den som dyrker med mineralgjødsel og den som dyrker levende jord. Gjødselen virker som før. Vermikompost gjør at jorda tar bedre vare på det den får. Planter med stort næringsbehov trenger fortsatt gjødsel i tillegg.

frigjort fosfor rot aggregat porer · mikrober
Rot, aggregater, porer og mikrober. Gullprikkene er fosfor som løses opp nær rota.

Mange vedtak. Samme retning.

Jord, fosfor, torv og klima reguleres hver for seg. Men legger du vedtakene etter hverandre, peker alle samme vei: mer organisk materiale i jorda, mindre tapt næring, mindre torv.

Nasjonalt program for jordhelse i 2020. Overvåking av jordbruksjorda fra 2023. Ny gjødselvareforskrift og gjødselbrukforskrift i februar 2025. EUs jordlov i oktober 2025. Forbud mot nye torvuttak fra 1. januar 2026. Fosforgrensene trappes ned fra 2028 til 2033.

Det er verdt å si hva Norge ikke presser på for. Norge har ingen prosentmål for økologisk areal lenger; det ble avviklet i 2016. Presset kommer fra jord, klima og torv, ikke fra øko-merket. Det er gode nyheter for vermikompost, som passer alle dyrkere.

2020nasjonalt programfor jordhelse feb 2025ny gjødselvare- oggjødselbrukforskrift 1. jan 2026forbud mot nyetorvuttak 2030KLD: torv i jordfaset ut (mål) 2023JordVAAK: jordbruks-jorda overvåkes okt 2025EU vedtar jordlovfrisk jord innen 2050 2028fosforgrensene trappesned (utsatt fra 2027) 2033siste trinn:2,7 kg P/daa
Vedtakene 2020–2033. Ulike lover, samme retning. Dra sidelengs på mobil.

400 000 kubikk som må erstattes

Fire av fem kubikk dyrkingsmedium som selges i Norge er torv, rundt 400 000 kubikkmeter i året. Fra 2026 er det forbudt å åpne nye torvuttak. Klima- og miljødepartementet vil fase ut torv i dyrkingsmedier innen 2030. Og NIBIO sier selv at gode alternativer mangler.

Trefiber gir struktur, men lite biologi. Det er der vermikompost hører hjemme, som den levende delen av en torvfri blanding. Om det faktisk fungerer i norsk, torvfri jord, vet ingen ennå. Det er det spørsmålet jeg gjerne vil ha testet sammen med noen som kan måle det riktig.

dyrkingsmedier i Norge · ca. 500 000 m³ per år torv · privatmarked · 300 000 m³ torv · proff · 100 000 annet 80 % er torv, mest til hobbydyrkere. Importert torv i tillegg: ca. 25 000 tonn (2018). · kilde 25
Dyrkingsmedier i Norge per år. Fire av fem kubikk er torv. Dra sidelengs på mobil.

Én sekk, fem måter

Samme produkt uansett hvordan du dyrker. Innblanding, 10 prosent av volumet i potter og kasser. Toppdressing, 100–200 gram per kvadratmeter i bed, hver fjerde til sjette uke. Jordforbedring, 1–3 liter per kvadratmeter rakt inn. Kompost-te, 1 del til 10–20 deler vann, luftet et døgn og brukt innen fire timer. Og ved frøstart og omplanting, 5–30 prosent etter hvor krevende veksten er.

Regnestykket er verdt å ta med. En sekk på fem liter veier 2,45 kilo og inneholder rundt 4,9 gram fosfor. Toppdresser du 200 gram per kvadratmeter, er det 0,4 kilo fosfor per dekar, langt under alle grensene over. Vermikompost er ikke en måte å få mye fosfor inn i jorda. Det er en måte å få jorda til å bruke fosforet bedre.

Sjekk sekken før du sjekker prisen

Fra 2025 gjelder samme norske krav for all vermikompost som selges her, også importert. Alle som produserer, importerer eller selger skal være registrert hos Mattilsynet. Varedeklarasjonen skal stå på norsk. Og tungmetallklassen skal oppgis. Står den ikke der, skal varen etter regelverket regnes som den dårligste klassen, med de bruksbegrensningene det gir.

Mattilsynet skriver selv i høringsnotatet til den nye forskriften at norske produsenter kjenner kravene godt, men at en del importerte produkter ikke følger merkekravene for kvalitetsklassene. Det gjelder uansett hvor sekken er laget. Også vår.

innhold næring klasse bruk batch det som skal stå på sekken
Det som skal stå på sekken. Tungmetallklassen er linjen å lete etter.

Hvor Verminord står

Én person, ett anlegg på Jæren, ett produkt. VermiCast er fullt moden (rottegrad V), i tungmetallklasse I, med pH 7,1 og Salmonella ikke påvist, analysert av ALS. Debio-registrert og registrert hos Mattilsynet. Hygienisert ved 70 °C i minst 60 minutter, logget per batch.

Det som ikke er på plass ennå, står også i dokumentet: godkjenning av anlegget etter animaliebiproduktregelverket er til behandling, vi har ingen egne feltforsøk, og analysen gjelder én prøve fra før omleggingen av råvarer i juni. Alt ligger på bordet. Vil du se hvordan anlegget virker, steg for steg, ligger det på prosessiden.

Last ned hele dokumentet som PDF (12 ark, A4)

Finner du en feil i et tall, send meg en e-post. Et tall uten kilde er bare en mening, så arkene rettes.

Kilder

  1. SSB (2025). Mindre omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
  2. Europaparlamentet (23.10.2025). Soil monitoring – Parliament adopts new EU law
  3. Landbruksdirektoratet. Rettleiing til gjødselbrukforskrifta
  4. Statsforvalteren i Agder (okt. 2026). Utsetting av lågare fosforgrenser
  5. Regjeringen (2025). Prop. 2 L (2025–2026) – forbud mot næringsmessig uttak av myr
  6. Regjeringen (2018). Vil fase ut bruken av torv
  7. Miljødirektoratet / Norwaste (2020). Kommersielt tilgjengelige torvfrie råvarer til dyrkingsmedier (M-1674)
  8. NIBIO (2026). – Jeg har ingen alternativer til torv
  9. Mattilsynet. Gjensidig godkjenning av produkter fra andre EØS-land
  10. Minasny & McBratney (2018). Limited effect of organic matter on soil available water capacity. Eur. J. Soil Sci.
  11. Libohova mfl. (2018). Reevaluating the effects of soil organic matter and other properties on available water-holding capacity. J. Soil Water Conserv.
  12. Castellini mfl. (2024). Impact of vermicompost addition on water availability of differently textured soils. Heliyon
  13. Verminord (2026). Jorda, fosforet og vannet – alle 35 kildene, nummerert (PDF)

Lurer du på dosering? Send oss en melding — vi svarer alle.

← Alle innlegg